Hvorfor må CO2 reguleres i settefiskanlegg?

Karbondioksid eller CO₂ er mest kjent som en drivhusgass som slippes ut ved forbrenning av fossilt drivstoff, men gassen produseres også ved forbrenning av mat i levende organismer. Både mennesker og fisk puster ut CO2.

Gassen er løselig i vann. Når gassen løses opp synker pH i vannet og det blir surt. Det er ikke bare i vannet at CO₂ har denne effekten. CO₂ i kroppen påvirker pH i blodet er påvirker en rekke fysiologiske prosesser.

Det antas at CO₂ påvirker en rekke sider av fiskehelsen, både direkte og gjennom lavere pH i vann og smolt. I anlegg med underdimensjonerte CO2 luftere ser man forkalkning i nyrene på fisken. Det er kjent at dette kan føre til tap av fisk, spesielt hvis det er andre stressfaktorer tilstede. Trolig svekkes også fiskens motstand mot smittsomme sykdommer, blant annet IPN, senere i livet. Det er også antatt at høye CO₂ konsentrasjoner i vannet gir skader på skjelettet, men dette er ikke tilstrekkelig dokumentert. CO₂ innholdet påvirker også smoltens vekstrate og FCR – Feed Conversion Rate. FCR angir hvor mye fôr som må doseres for å produsere 1 kg fisk. Ved høye CO₂ konsentrasjoner er dokumentert betydelig redusert vekstrate.

CO₂ fjernes lettest ved å bruke en lufter eller CO₂ stripper. Denne fjerner CO₂ fra vannet med minimalt energiforbruk.

Mattilsynet anbefaler at mengden CO₂ i vannet holdes under 15 mg/L. For å unngå at CO₂ akkumuleres i systemet må CO₂ fjernes i samme rate som det produsers. Produksjon av CO₂ henger sammen med oksygenforbruket. Det henger også sammen med mengde fôr som forbrukes. Det vil dannes ca 0.4 kg CO₂per kg fôr som doseres.

Hvor mye vann som må luftes bestemmes da av mengde fôr som dosers og effektiviteten til CO₂ lufteren. Men høy virkningsgrad kan man lufte mindre vann, og dermed spare mye energi.