En lang rekke ulike typer bedrifter skaper lukt og forårsaker luktplager og naboklager. Der er store forskjeller i type lukt, hvilke stoffer som slippes ut og også mengdene.
Noen vanlige kilder til lukt er sementfabrikker, vaskemiddelfabrikker, kaffebrennerier, kompostanlegg, dyrefôrproduksjon, fiskefôrproduksjon, næringsmiddelindustri, slakterier, destruksjonsanlegg, avfallsanlegg, deponier, forbrenningsanlegg, biogass, støperier, smak og parfymefabrikker, landbruk, kjøttindustri, lakkering, petrokjemisk industri, kyllingoppdrett og avløpsrenseanlegg.
Hvordan rense lukt og fjerne vond lukt?
Luktreduksjon kan gjøre med mange ulike teknologier. Valg av teknologi avhenger av størrelse på luftstrømmen som skal renses, type stoffer som lukter og hvor konsentrert lukten er. De ulike teknikkene har svært forskjellige kostnader for drift og investering. For å gjøre et riktig valget må man vurdere både kapitalkostnader (capex) og driftsutgifter (opex). Dersom man vurdere dette over anleggets forventede levetid (LCC) vil man ha det beste grunnlaget for å gjøre et riktig valg.
Luktreduksjon med kullfilter
Kullfilter eller filtrering med aktivt kull er en av de vanligste metodene for å fjerne lukt. Aktivt kull egner seg bra i situasjoner der der er lave konsentrasjoner og lave luftmengder. Et kullfilter med optimal design har svært høy rensegrad. Ulemper med slike filter er at kostnadene blir høye dersom det er mye luft eller høye konsentrasjoner. I slike tilfeller blir det også generert mye avfall. Brukt kull kan i de fleste tilfeller gjenvinnes, men det krever mye transport og logistikk og kan i praksis være vanskelig. I enkelte applikasjoner kan det være at brukt kull måtte klassifiseres som spesialavfall.
Når et kullfilter skal dimensjoneres er det en rekke områder som må vurderes. Temperatur, innhold av støv og fuktighet er viktige parameter. Kjemisk sammensetning avgjør valg av kulltype og bestemmer i stor grad serviceintervaller. Trykkfall gjennom filteret er avgjørende for valg av vifte, og bestemmer i stor grad energiforbruket. Du kan beregne trykkfall på denne siden.
Luktreduksjon med oksidasjon
Det finnes en lang rekke ulike teknikker for å redusere og fjerne lukt ved hjelp av oksidasjon. Ofte tenker man på termisk oksidasjon eller forbrenning, men oksidasjon kan også foregå ved lave temperaturer. Man kan fjerne lukt i biologiske filter, biofilter, eller man kan oksidere kjemisk. Oksidasjonen kan skje i gassfase, væskefase eller på faste overflater i kullfilter eller andre tørre filtre. Oksidasjon i væskefase omtales gjerne også som kjemisk scrubbing, og omtales sammen med scrubbere i avsnittet nedenfor.
Oksidasjon i kullfilter eller adsorpsjonsfilter benyttes vanligvis dersom lukten i hovedsak består av hydrogensulfid, H2S. I slike tilfeller benyttes gjerne et kullfilter med spesielt kull som sørger for at H2S adsorberes og oksideres til enten elementært svovel eller til svovelsyre. Hva som blir produktet avhenger av hvilket filtermedium man velger. Det kan også benyttes andre oksiderende forbindelser i filteret som for eksempel permanganat eller kloritt.
Når oksidasjonen skjer i gassfase benyttes ofte ozon eller reaktive radikaler. Mye av utstyret på markedet benytter UV eller kald plasma for å produsere ozon og frie radikaler. Disse er meget reaktive og bryter ned luktstoffer. De sterkt oksiderende forbindelsene gjør at disse reaksjonene bør skje i kontrollerte former og lukkede rom, selv om mange systemer markedsføres som «ionisering» eller «naturlig».
Biologisk luktreduksjon
Biologisk oksidasjon betyr i prinsipp at lukten absorberes i et medium der mikroorganismer senere bryter ned stoffene. Ofte ser man helt enkle biofiltre der gassen blåses gjennom en masse av bark, jord, treflis eller annet materiale. Hva som benyttes som bæremedium er av mindre viktighet så lenge det er stabil og har lavt trykkfall. I litt mer avanserte installasjoner benyttes gjerne leca-kuler eller lavastein eller plastpakking av som ligner på typen man bruker i scrubbere. Ulempen med de enkleste systemene er gjerne at man har begrenset kontroll på biologien og at det dannes kanaler der luften kan unlisppe. I de mer avanserte systemene holdes reaksjonene inne i tanker med god kontroll. Dette kalles gjerne bioscrubbing eller biotrickling. I slike anlegg vil man gjerne holde kontroll på både kjemi og biologi.
Luktreduksjon med scrubber
Scrubbere, vasketårn eller gassvaskere er svært mye benyttet for å rense gass og fjerne lukt. En av de viktigste fordelene er at teknikken er godt dokumentert, er forutsigbar og fleksibel. Den egner seg godt til store luftmengder, og kan dimensjoneres til ønsket rensegrad. Når en scubber skal konstrueres er det mange valg å ta. Type pakking og innredning vil i stor grad påvirke prisen, men samtidig være avgjørende for rensegrad og effektivitet. Valg av vaskemedium har tilsvarende stor betydning. I de enkleste prosessene benyttes bare vann eller sjøvann, mens mer kompliserte prosesser benytter andre absorbenter, gjerne i kombinasjon med oksidasjonsmidler. Når man skal fjerne lukt benyttes ofte lut, NaOH eller KOH som absorbent, mens oksidasjonsmiddelet gjerne er ozon, hydrogenperoksyd, hypokloritt, permanganat eller klordioksid. Purenviro er generelt tilhenger av de klorfrie alternativene.
Scrubbere for lukt bygges gjerne som stående tårn der gass og væske går motstrøms. Væsken brukes en eller flere ganger før den slippes ut eller sendes til behandling. Alt avhenger av kjemien i gassen og hva som er mest hensiktsmessig. Helt enkelt kan man si at en scrubbers diameter bestemmes av mengde gass, mens høyden bestemmes av ønsket rensegrad. I praksis er det ikke helt på denne måten fordi en stor diameter til en viss grad kan kompensere for manglende høyde.
En stor fordel med å benytte scrubber eller vasketårn for å rense lukt, er at disse systemene fungerer bedre ved lav temperatur. Det gir mulighet for å gjenvinne mye varme fra luften som skal renses.